Sesongen 2012 faller på plass

Jeg har ennå ikke skrevet noen oppsummering av 2011, mest av alt fordi jeg har vært mer eller mindre skadet de siste to månedene og dermed lite opptatt av å skrive. Jeg skal gjøre en slik oppsummering (for egen del), men først vil jeg fortelle litt om planene jeg har for 2012.

Jeg har vært heldig og fått startplass i alle de fire løpene som jeg har meldt meg på. Ultraløping er fremdeles ingen stor sport, men den er såpass stor at de mest attraktive løpene alltid blir fulltegnet med lange ventelister.

Jeg har startplass i svenske TEC (Täby Extreme Challenge) 100 miles 14. april. Jeg løp også TEC i fjor med en viss grad av suksess. Ulempen med løpet er at det foregår på en 10km rundbane. Denne rundbanen er i og for seg relativt variert, men det er uansett en rundbane.

Jeg har også startplass i det som trolig er Englands hyggeligste og definitivt det lengste årlige løpet - Grand Union Canal Race som er ca 240 km langt. Det er flatt, det er fuktig og det er hyggelig. Ulempen er at løpet i år er flyttet til første helga i juni så det kommer kun tre uker før min neste utfordring. Jeg er derfor i ferd med å melde meg av GUCR. Jeg har løpt dette 4 ganger før og håper jeg får anledning til å komme tilbake ved en senere anledning.

Denne besltespenna finnes i to valører. Sølv for de som løper raskere enn 24 timer, bronse for de som fullfører innenfor maksimaltida på 30 timer. Kun to nordmenn har spenna i sølv.

Det neste løpet jeg har startplass blir et av sesongens høydepunkt, om ikke det største. Det er Western States Endurance 100 miles (WS) i California. 23. juni står jeg på startstreken i Squaw Valley for å løpe 161 km med 5 000 høydemeter til Auburn. Dette er et terrengløp og krever at jeg trenger på å løpe nedover. Trener på å styrke lårene for det er 5000 meter opp, men jeg skal jo ned igjen også. En god venn av meg sa for mange år siden at nedovertrening var det aller viktigste for å kunne løpe WS. Dette er senere bekreftet av mange.

Liv (min kone) og jeg tar dette som årets ferie og ser fram til å oppleve et nytt kontinent!

Årets siste utfordring er ultraløpernes ultraløp - Spartathlon. 246 km fra Athen til Sparta med laber service, høy temperatur og et fjell som må forseres på alle fire tidlig på natta. Har fullført en gang og tror jeg skal gjøre det igjen i år. Dette er et løp som tar meg mellom 34 og 36 timer å gjennomføre, dersom jeg klarer det. Og det gjør jeg!

Jeg kommer til å løpe TEC 100 miles som en lang treningstur for å gjenoppfriske erfaringen med å løpe gjennom natten. Er ikke interessert i å presse meg og kommer til å stå av ved det første tegnet på en skade eller noe som kan lede til skade. Western States og Spartathlon er det som teller for meg.

Det er jo uansett bare tre løp sier du? Jovisst er det det og tilsammen er de ikke på mer enn 568 km eller ca 13, 5 maraton. Skal jeg ikke delta i flere løp? Jeg skal kanskje det. Jeg lurer på å løpe Kristins Runde sammen med de siste i feltet som en siste langtur før Western States. Nordmarka Skogsmaraton, Kongsvinger Skogsmaraton og kanskje finner jeg meg et langt løp i Tyskland sent på høsten. Sånn bare for å ha noe å gjøre.

Ved siden av de løpene jeg skal delta i så er jeg også arrangør og medarrangører av noen "faste poster". Allerede neste lørdag arranger vi Bislett 50k (på Bislett selvfølgelig). 1. mai arrangerer jeg før 6. gang den sosiale turen Hurum Rundt som er på rundt 60 km. I november er det igjen tid for et løp på Bislett. Da arrangerer vi historiens første Norgesmesterskap på 24 timersløp. Og 3. juledag er det duket for en ny utgave av Löplabbets Ribbemaraton fra Sandvika til Ski.

Året oppsummert så blir det jo faktisk endel aktivitet til tross for at fokuset er på kun et par løp.