Sten Gunnar og undertegnede etter 15 behagelige morgenkilometer
I dag tidlig var det på tide å plassere beina i løpeskoene igjen etter å ha slappet av av siden lørdag kveld..... Jeg var så heldig å ha med meg min gode venn Sten Gunnar Hansen som ved siden av å være Røykens største Arsenalfan også har vært Bødalens mest langtidsskadde løper.
Jeg var spent på hvordan beina ville fungere og hadde advart Sten Gunnar om at det kunne komme til å gå sakte for seg. Overraskende nok fungerte beina bra. En årsak var sikkert at jeg hadde kjempehyggelig følge og en annen er trolig at vi løp rett inn i en fantastisk soloppgang i Sandspollen.
Jeg ser ut til å gjenta dette til det kjedsommelige, men jeg gir meg ikke: Tenk om alle de som aldri benytter seg av nærområdet til annet enn å kjøre gjennom det hadde forstått hva de går glipp av: De hadde forstått at det ikke var nødvendig å kjøre helt til Sørlandet for å få seg ei rolig stund i strandkanten og de hadde virkelig satt pris på "de nære ting". Ulempen er selvfølgelig at jeg ikke hadde kunnet løpe alene i vannkanten 50 uker av året. Det samme gjelder dersom jeg løper innover i skauen - de eneste jeg (av og til) møter er noen som er ute og lufter bikkja, men som oftest er jeg alene.
Jeg setter definitivt pris på å løpe alene, men det er plass til flere. Natur er ikke best på TV!
Det å oppleve soloppgangen gjennom rødt høstløv gir energi og er en fantastisk start på dagen. Takk til Sten Gunnar for en fin morgenstund!!
1 kommentarer:
Morro å se Sten Gunnar i løpetøy igjen. Flott at det ser ut til å gå veien nå!! og imponerende at du selv er så fin i beina allerede etter 100 miler'n i helgen.
Legg inn en kommentar