20 kalde km sammen med John

I dag ble det første virkelige møtet med vinteren avholdt på den "Nye Askerrunden". Temperaturen var trolig nede på minus 10 ved Engelsrud. Vindstille, halvklart og fullmåne; er ikke så mye mer en kan kreve på en løpetur tidlig i desember. Dagens tur ble avløpt i følge med min (nesten) faste landeveiskamerat John. Trygghetssøkende som vi begge er så blir det aldri diskusjoner om veivalg, vi gjør som vi pleier å gjøre:-) Noen ganger så drister vi oss til å diskutere "om vi hadde løpt der så...", men det gjør vi ikke. Vi løper der vi løp forrige gang vi løp samme løype. Den siste tiden har vi trent sammen to og tre ganger i uken. Den eneste ulempen jeg ser med dette er at John blir i så bra form at han banker meg enda mer til neste år. Han er jo fremdeles ung (kun 44) så jeg satser tross alt på at rutine seirer over ungdommelig overmot :-).

Vi har etterhvert opparbeidet oss en liten meny med løperuter som har start mellom Billingstad og Sætre. Disse rutene inneholder endel faste ritualer som avhenger av hvor og når vi løper. Løper vi en tidlig helgetur med start fra Gamle Slemmstad så tar vi alltid en kaffe på Narvesen. Før kombinerte vi dette med en muffin, men det er et tilbakelagt stadium... Når vi løper "Nye Askerrunden" så kommer vi til et punkt der vi diskuterer arkitektur; hver gang! Etter å ha løpt her noen ganger så er det ikke så mange nye og banebrytende meninger som kommer opp, men gamle meninger blir som nye etter 13,5 km. Løper vi hele den forba.... bakken opp fra Vøyenenga uten å gå er det bestandig high five ved Tanum kirke, og løper vi kysstien her på Hurumlandet så snakker vi alltid om hvor pent det er.

Rutiner og ritualer gir en forutsigelig trygghet og kan også være kilde til mye morro dersom man har litt selvironi. Jeg kjenner løpere som er nesten avhengig av å krysse veien på samme sted hver gang, men har vi ike større problemer så er det vel til å leve med:-)