Uke 04 / 2012

Antall kilometer ble som forventet denne uka.
Jeg hadde en time med "Martin Naprapat" og han har fingre som forstår problemene og kraft til å løse de.

Jeg har også hatt ei meget lærerik helg i Odense og fått et godt innblikk i Poseløping under kyndig veiledning av Ole Stougaard. Dette kommer jeg til å skrive mye om utover for her var det mye å hente. Tror jeg blir både en bedre løper, en bedre veileder i butikken og bedre til å lære andre å løpe etter dette kurset.

Inneværende uke er jeg ikke fornøyd med mindre enn 120 km!! Nå får det briste eller bære med de hæ.... beina!

Kjapp legg(opp)datering og en ny "Pose"

Jeg har nå løpt hver dag de siste 8 dagene. Ikke mye, men mer enn jeg har løpt på lenge. Det har vært mellom 14 og 4 km. Jeg kjenner leggen skikkelig, men den har ikke stoppet meg så langt. Sitter akkurat nå og kjenner på at den ikke er helt grei, men håper den er bedre i morgen.

Har hatt en lang dag hvor jeg har løpt i sesongens (så langt) flateste sko - New Balance Minimus Zero. Den har som navnet antyder ikke noe drop fra hæl til forfot. Spennende sko som nok kommer til å få kjørt seg i månedene som kommer. Kveldens treningstur ble løpt i de "mye" tyngre Saucony Kinvara med hele 4 mm drop. Også dette en sko som fortjener mange flere venner enn den har.

Dette skriver jeg fra Odense der jeg bruker helga på å lære meg noe jeg faktisk har holdt på med nesten hele mitt liv. Det handler i sin enkleste form om å utnytte tyngdekraften, tørre å falle og løfte. Spennende og utfordrende.

Skriver mer om det i morgen eller på mandag.

Løpetur på gamle stier

I dag var en som kjappest på Hamar for å besøke mine foreldre og benyttet selvfølgelig anledningen til en liten løpetur.

Min mor spurte meg når jeg løp ut hvor jeg hadde tenkt å løpe og svarte som sant var at det visste jeg ikke. For de som er lokalkjente så startet jeg med å løpe opp til baksida av Hedemarkstoppen. Tenkte jeg skulle ta en avstikker opp til Gubbestua og se om jeg husket hvordan den så ut, men jeg fortsatte litt bare for å se på terrenget på baksida av Furuberget. Jeg fant ikke noen naturlig plass å stoppe så jeg fortsatte og fortsatte skrått nedover mot Mjøsa. Da jeg så et skilt om Jessnes tenkte jeg at det kunne være et bra sted å løpe til. Jeg mente å huske at det var mulig å løpe på oversida av jernbanen og så tilbake opp til Hedemarkstopen.

Nå skal det sies at det er en stund siden jeg løp denne runden. Jeg startet med å si til meg selv at det var 20 år. Rett og slett fordi at det er et høyt tall, men økte på til 30 før jeg endelig slo meg til ro med at det trolig var nærmere 40 år siden jeg løp denne runden sist. Det kan være at jeg løp der en runde en gang tidlig på 1980-tallet, men det er usikkert.....

Når jeg kom ned til Jessnes spurte jeg ei dame som var ute og "powerwalket" i et sabla tempo om det var mulig å komme seg rundt. Hun geleidet meg ned til strandkanten hvor det var en nydelig vei, pent opparbeidet helt til Hamar Vest. Deretter bar det rett opp til de gamle. Det ble en tur på ca 12 kilometer. En virkelig mimretur for jeg kjente meg mer og mer  igjen. En strålende tur som jeg sikkert løper neste gang jeg også er på Hamar.

Leggen plaget meg litt, men ikke voldsomt. Håper den fungerer nå!!!!

Uke 03 / 2012

Dette håper jeg var slutten på denne horrible perioden med leggen.
Jeg tester den sakte nå og er antagelig overfølsom, men optimist.
Uke 4 blir også lavt volum, men kommer jeg gjennom den uten å ha mer enn normale smerter i leggen så tror jeg uke 5 kan bli ei løpeuke!

Ny dag, nytt håp om at leggen er bedre

Igjen en strålende dag som startet med både manuell og maskinell snømåking. Måket både for naboen og meg. Naboen har en stor gårdsplass så jeg fikk varmen i kroppen. Ingenting er som å kjøre snøfreser i motvind.

Gårsdagens suksess på løpefronten ble fulgt opp av en ny rolig kortere tur i dag. Sesongdebuterte med Inov8 212. Det virket som om det lå mye løs snø over is så jeg tenkte at disse skoene ville gi meg feste og det gjorde de. Jeg løp litt raskere enn i går, hadde veldig lyst til å teste foten, men avstod. Kjente at det begynte å stivne i akillesen på venstrebeinet så jeg tenkte at det beste jeg kan gjøre er å løpe framme på foten som jeg er vant til. Jeg har pga leggproblemet anstrengt meg til å løpe flatest mulig, nærmest sitte ned for ikke å provosere leggmuskulaturen. Det kan ha vist seg å være feil løsning, men sånn har jeg iallefall tenkt. I dag løp jeg som jeg pleier å løpe og jeg merker med en gang at det er lettere å løpe, at jeg kommer meg billigere fram. Utfordringen er at jeg fremdeles henfaller til gamle synder når det gjelder armbruken, men det regner jeg med er løst om ei uke på samme tid.

Verpentjerna i nydelig lys.

Det var uansett en nydelig tur på 14 strålende (og litt glatte) kilometer.

Snøpulsing er fantastisk gøy!

Is i skjegget, øm i leggen, men høy og mørk etter endelig å ha løpt litt igjen.

I dag bare "måtte" jeg løpe selv om jeg kanskje ikke skulle. Hadde egentlig tenkt meg inn på mølle, men når jeg så de kjempeforholdene som var ute bestemte jeg meg promte for å trekke ut. I den kalde tida er det så lett å kle på seg riktig at det skulle vært utdelt rødt kort til alle som (selger og) bruker tøy som samler på fuktighet og faktisk bare gjør brukeren kald.
Det er alltid nok med to lag dersom en følger følgende enkle jungelord: "Det finnes ikke dårlig vær så lenge du bruker Sporthill". Sporthill XC pant med en boxer fra Falke og en topp fra Sporthill over ei tynn supertrøye også denne fra Falke, da kan det bare blåse, regne og snø så mye han orker. Det biter ikke!

Dagens økt besto stort sett av løping i 20/30 cm snø. Jeg verken så eller hørte noe til brøyteredskap så forholdene var perfekte for å snøpulse. Der biler hadde kjørt på forhånd løp jeg mellom bilsporene. En morsom og styrkende økt for både kropp og sinn.

Hvordan er så leggen nå? Jo takk, den kjennes, men jeg håper at det er fordi den ble så sterkt mishandlet av naprapaten i løpet av uka at den fremdeles er øm av den grunn. Jeg hadde egentlig tenkt å løpe to 10 kilometere i dag, men ga meg etter en runde på 12,6. Ønsker ikke å utfordre foten. Spent på hvordan den er i morgen.....

Naprapat Martin presser og knar

Denne uka kom jeg meg endelig til behandling for mitt plagsomme bein. Trodde egentlig at det dreide seg om en kjørt akilles,men forsto etterhvert at det var problemer i leggen.

Har klart å løpe 3 dager og så har det vært nesten ei uke opphold. Dette mønsteret har gjentatt seg siden begynnelsen av desember og nå begynner jeg å bli relativt lei!! Jeg har i denne prosessen gjort mange feil, den største er at jeg ikke har besøkt noen av de jeg har tiltro til når det gjelder behandling. Jeg har rett og slett vært helt sikker på at dette kommer til å løse seg selv. Dum og sta som et brød.

Onsdag kom jeg meg endelig til naprapat Martin i Sandvika. han slo fast at jeg hadde hatt en avrivning i muskulaturen som hadde grodd, blitt revet av, grodd osv. osv. Dette hadde ført til dannelse av arrvev.....

Den tjukke saken midt på plansjen er årsaken til mitt varierende humør:-)

Onsdag og fredag har han massert, trykket, presset og på alle mulige måter påført meg og (begge) leggen(e) stor smerte. Det har faktisk vært så vondt at jeg ikke klarer å si ifra, blir helt svimmel. Jeg håper det var verdt det!

Jeg har vært snill gutt; holdt meg i ro og respektert at den jobben han har gjort krever at jeg hviler. Jeg har krysset fingre og tær og gjør det ennå for nå må noe positivt skje snart!!!!!