Uke 9 / 2010

Jeg fikk i forrige uke det volumet jeg ønsket inkludert en langtur. Så til tross for at treningsvolumet er lavere enn uka før, så er jeg mye mer fornøyd med denne uka enn den forrige. Langturen er forskjellen.

48 km i nydelig "vårlig" vær

Været i dag var forventet å bli så bra at Frode lurte på om det kunne bli så stort oppmøte på dagens ultratur at vi var nødt til å løpe i puljer.... Ultrafolket og annet langløpsfolk var tydeligvis opptatt på annet hold så Frode og jeg bestemte oss for å starte samtidig og kun løpe i ei gruppe.

Som ellers i livet består lange løpeturer også av mange valg.....her måtte vi bestemme oss for om vi skulle løpe direkte til Drøbak eller ta den roligere veien til Hyggen

Vi startet fra Asker sentrum i retning det som i tidligere tider var Buskeruds kjøpemekka (det er fremdeles lov å bruke "mekka" i denne sammenheng...??). Det er ikke såå bratt, men den bakken som starter i det en skritter ut av Down Town Asker den varer. Den gjorde iallefall sitt til at grupettoen ble god og varm og da vi passerte Frelsesarmeens ofisersskole på Vardeåsen hadde vi allerede fin farge i kinnene. Fargen var nok resultat av en kombinasjon av minus 10 og lang bakke.

Vi passerte forbi et stille kjøpesenter og fortsatte Lierbakkene i motsatt retning av det som var bilistenes skrekk en varm sommerdag på 70-tallet. Det er mange biler som har kokt "fra seg" i disse bakkene. Det gjorde ikke vi selv om temperaturen gradvis steg. Nede ved Lierkroa dreide vi sydover og tok retning mot Drammensfjorden. Vi hadde sol midt i mot, det var fremdeles liten trafikk og vi passerte 17 kilometer.

Langs Drammensfjorden mot Hyggen fikk vi det første partiet uten gangvei, men bilene var hensynsfulle og vi trivdes alle sammen. Bakken opp fra Hyggen til Røyken er ca 2 bratte kilometer så den valgte vi å forsere i rask gange mens vi fortæret det ypprlige (men overprisede produktet) YT mellommåltid.

Fra Røyken til Heggedal var jeg på usikker og for meg ny grunn, for småveiene langs jernbanelinja har jeg aldri forsert tidligere. Kun obervert fra tog. Det viste seg å være en pen og (litt) spennende trasé og før vi nesten var klar over det hadde vi løpt forbi Heggdal stasjon og sto på den lokale shellstasjonen og nøt en kopp kaffe (37,5 km).

Her er runden vi fulgte i dag

Fra Heggdal valgt vi å løpe ned til Vollen og ikke husket jeg at det var så langt og så mye oppover fra Heggedal før det satte utover ned mot fjorden. Når vi først var i gang så slang vi på kyststien fra Furua til Vettre og feiret maratonpasseringen rett før Asker Seilklubb. Fra Blakstad til Vettre var det skikkelig vårstemning. Vi løp gjennom vanndammer og sørpeis, men det var ingen tegn til klaging. Vi nøt det!

Dagens løypelegger (nevner ikke navn) hadde også funnet en ny trasé opp fra Vettre mot Askerhallen for å ungå å løpe på veiskulderen. Genialt:-)

Garmin 310x stoppet på nøyaktig 48,01 km da jeg stanset bak bilen i Asker sentrum. Det var en kjempetur i rolig ultratempo, i strålende vær, i hyggelig selskap og i ei spennende rute. Det er garanter at jeg kommer til å løpe denne traséen senere. Den gir mange høydemeter og den byr på meget variert terreng og alltid noe å se på. Den er også lett å bygge ut, dersom det skulle være nødvendig.

Invitasjon til Lang Tur søndag 6. mars

Søndag kl. 09.00 fra Asker stasjon løper Frode og jeg igang helgas lange tur.

Turen vil starte i retning Drammen ned til Lierkroa. Her dreier vi sydover langs Drammensfjorden til Hyggen hvor dagens klatreetappe opp til Røyken vil starte.

Denne bakken er lang og bratt - så kun gange. Fra Røyken skal jeg prøve å finne veien som leder oss langs jernbanelinja mot Heggedal. Kommer vi oss vel fram til Heggedal så får vi bestemme oss for hva vi gjør videre. Her kan turen gå rett tilbake til Asker og ende på noe over 40km, eller vi kan løpe inn via Dikemark og legge på et sted mellom 10 og 15 km. Det kan jo også være at kaffetrangen til Frode blir så sterk at vi drar oss ned til Statoil på Slemmestad, men dette blir bestemt på allmøte i gruppa!

Send en e-post eller en SMS dersom turen frister.

Ikke kan jeg garantere verken vær eller føreforhold for det ser ut som om vi starter med minus 10 og ender opp på plussida i løpet av formiddagen noe som dramatisk også vil endre underlaget. Det eneste jeg kan garantere er at turen vil gå i et avslappet og rolig ultratempo! Vi har ikke dårlig tid og går gjerne med jevne mellomrom.

Velkommen.

Treningsfrie dager

Klok av skade, dårlig erfaringer og ikke minst gode råd fra venner er jeg blitt flinkere til å ta meg treningsfri oftere enn før. I dag f.eks. var jeg rett og slett sliten og gadd ikke å løpe. Lange arbeidsdager, mye å gjøre og tendenser til lakenskrekk (med tilsvarende lite søvn som resultat) gjør at kroppen av og til sier at nå får du bare ta det rolig. Jeg har lært meg til ikke å stresse dersom jeg føler meg slapp og sliten en dag. Jo eldre jeg blir jo desto mer trenger kroppen til hvile og dersom jeg lytter så sier den i fra selv.

Jeg har hatt en minimalt volum i begynnelsen av uka med hhv. 5 km på mandag, 10 på tirsdag og ca 24 på onsdag så beina er friske og opplagte. Klarer jeg å få de planlagte 80 km i helga så blir dette ei fin uke uansett.

Turene i helga kommer nok til å bli 50% inne på mølle og 50% i form av en lang tur på søndag, men som bildene under (som ble tatt grytidlig tirsdag morgen) viser så burde jeg tatt det meste ute.

Her er tre bilder fra min mest brukte løypetrasée.

På vei fra Engene mot Kongsdelene

Dette er vår lokale "sukketopp". Jeg har vært oppe på "Sukkertoppen" i Rio de Janeiro, men ikke på den som ligger rett utenfor stuedøra (eller mer presist nøyaktig 4 km fra gårdplassen med den løypa jeg bruker).

Nye sko - overraskende bra

Jeg har i mange år vært trofast mot Mizuno generelt og Mizuno Precission spesielt. De aller fleste lange løpene har vært med Precission på beina. Mitt aller første ultra som var KG's 24-timers i Trollhättan i 2005 ble løpt med Asics Nimbus. Dette var den gamle rundløypa som hadde utgangspunkt i "Spikön" nesten midt i sentrum av byen.

Det var kaldt og det regnet i nesten 20 timer og jeg var elendig forberedt, men jeg trodde jeg hadde bra sko. Skoene var sikkert riktige for meg den gang, men jeg hadde ikke peiling på hva jeg utsatte verken meg selv eller beina for så skoene var "akkurat passe" i størrelse. Det var de ikke lenge. Beina hovnet naturlig opp etterhvert og det å løpe i fuktighet hele tida gjorde ikke dette noe bedre så jeg endte opp med et par føtter som rett og slett ikke så ut..... , men jeg kjente de godt:-). Dette var ikke "Nimbusenes" feil, men skyldtes helt og holdent eieren som den gang var en (enda) større ignorant enn han er i dag.

Den andre gangen jeg har løpt et lengre løp i andre sko enn Precission var Grand Union Canal (240km) i mai 2008. Da løp jeg i en modell Nike Skylon som jeg av en eller annen grunn likte veldig godt. Skoene var bygd opp fra bakken og sålen var en skikkelig grussamler, men de passet meg veldig godt. Det gjorde ikke den korrigerte modellen som kom rett etterpå så det ble kun en kort flørt med skylon.

Inspirert av lav dollar, lave priser fra runningwarehouse.com og anbefalinger på nettet kjøpte jeg i januar 3 par sko på nettet. Prisen ble godt under halvparten av hva vi betaler her - inkludert expressfrakt. Dette gjelder selv om jeg regner inn kondisrabatter og annet fjas (som alle får). Prisforskjellen sier meg at det er stor fortjeneste på sko, men det er gammelt nytt.
De skoene jeg kjøpte var to par Mizuno Ronin (over) og et par Adidas Boston (under).

Ronin er lettvektere, rundt 220 gram, men det kjennes definitivt som om jeg har mer støtte enn som så. Jeg hadde tidligere et par av den forrige Mizunoskoen i denne "klassen" - "Idaten", men den løp jeg 25 mil med og så var den totalt død. Den var slarkete og revnet, mens Ronin er fast på foten til tross for at jeg bruker meget store størrelser og den er svært god å løpe i. jeg har så langt brukt den i 55 km og ser fram til å løp mer i den. Den krever nok litt tilvenning dersom man ikke er vant il å løpe i lettere sko.

Adidas Bosten er den første skoen fra adidas jeg har løpt i på mange år. Har vært skeptisk etter et feilkjøp rundt 2006???:-) Bosten innfrir alle forventninger og vil trolig gjøre at jeg framover vil lete litt også i adidas' kolleksjon for å ha flere ulike såler å løpe på.

.

Uke 8 / 2010

Da fikk jeg endelig ei skikkelig uke. Det eneste som mangler er en langtur, men målsettingen for uke 9 får være at jeg kommer meg over 120 km inklusive en tur på + 40 km.

Spartathlon 2010 - søknaden er sendt

I dag får jeg endelig dyttet søknaden til "årets løp" - Spartathlon 2010, i postkassa. Jeg har manglet de obligatoriske fotografiene av meg selv, jeg har manglet frimerke og til sist må jeg si at jeg manglet tiltro til om det jeg sender virkelig kommer fram til riktig mottager i tide. Med den økonomiske situasjonen som er i Hellas for tiden og alle streiker og aksjoner som naturlig følger med de dramatiske kuttene som følger var jeg i tvil om det var lurt å putte søknaden i postkassa nå eller om jeg skulle vente nærmere tidsfristen i mai.

Spartathlon er for meg og så mange andre den virkelige styrkeprøven for ultraløpere. Jeg vil ikke nøle med å kalle det for et av verdens hardeste/tøffeste løp selv om det er mange løp som etterhvert gjør krav på akkurat den betegnelsen. Det som gjør Spartathlon så hardt er de tøffe tidsgrensene i begynnelsen av løpet, at det er meget kuppert og at den greske sola kan være tøff å møte igjen dag to. Det er ikke anledning til å slappe av før Sangas er passert. Med sine 1200 meter kan Sangas være en tøff nøtt å knekke etter å ha løpt 15 mil.

Ved siden av selve utfordringen er det det historiske aspektet som tiltrekker meg. Dette er ikke noe som er funnet på; vi løper faktisk i fotsporene til en mann som løp her for nøyaktig 2 500 år. I år her det jubileumsår så det skal bli spennende å se om arrangøren finner på noen extra festligheter i etterkant av løpet.